Eg er ad elska sjalfa mig nuna, a eftir aetla eg ad setja mig i bad og drekka ur kristalsglasinu minu, nota krem og sapur og ilmvotn, halda afram med litla aevintyrid mitt, kaupa mjolk og braud og kannski spaela egg, eg sit her i myndlistarskolanum, netid mitt er farid, sjonvarpid er farid, stundum fae eg sma heimsendatilfinningu en thad eru bara gedhvorfin, og stundum kemur hin tilfinningin, astin, kaerleikurinn, vid erum oll ormagna, nei, eg er ormagna, eg er buin ad hugsa svo mikid um thetta astand, thetta orettlaeti, ad eg er ad hugsa um ad hafa sma rettlaeti handa sjalfri mer, dast ad ollu heima hja mer, hugsa til barnabarnanna, knus, knus, knus, og minn haefileiki er tildaemis ad sja hvad ma betur fara i minu fari, kaerleikskruttid Elisabet.
Eg er ad breyta um adferdir tilad fa ekki alltaf somu utkomu.
Lifi ljosid.
Gerast áskrifandi að:
Birta ummæli (Atom)
Engin ummæli:
Skrifa ummæli