I went to see a doctor in Dublin today and he told me it was okay for me to fly tomorrow. And now I realise I needed a doctor to tell me that.
*
30 nóvember 2007
Doctor in Dublin
I went to doctor in Dublin, and he said it wasnt easy to see a doctor in a different country.
Could be a different doctor you mean? I said.
(This was only the first doctor-story from Ireland)
Could be a different doctor you mean? I said.
(This was only the first doctor-story from Ireland)
Gardurinn
Eg skodadi gard i Dublin, mig langadi ad sja hvad vaeri um ad vera i gordum. Thad voru laufblod a botni tjarnarinnar sem himinninn spegladist i og thegar eg kikti eg upp i himinninn spegludust laufblodin thar. Otal steinbogabryr og leynistadir, fuglar, gomul tre, ung tre, stigar og rolegheit, allir godir i gardinum og holludu ser hver ad odrum. Sumir voru greinilega ad ganga gegnum gardinn, adrir satu thar.
Svo thegar laufblodin fellu til jardar barst hljodid uti geiminn.
Svo thegar laufblodin fellu til jardar barst hljodid uti geiminn.
29 nóvember 2007
Thrjar vinkonur, Una og Neasa og Fi
Thad er heidur himinn yfir Dublin.
Thad verdur erfitt ad kvedja Neasa vinkonu mina a gedsjukrahusinu, hun er med gedhvorf einsog eg, - eg hitti hana i lestinni til Cork. Eg er buin ad kaupa litinn hund handa henni sem ilmar af lavander. Fyrsta daginn sem eg heimsotti hana sagdist eg elska hana thegar eg kvaddi, hun vard eitthvad hissa en adan thegar hun hringdi sagdist hun elska mig.
Hun er svo lasin, og thad get lika ordid, eg fekk maniuvott thegar upplesturinn var akvedinn, og lika thegar madur hringdi i mig af Islandi, eg nota astina oft tilad koma mer inni lokada herbergid thar sem eg raed ollu.
Vinkona min sagdist fa von thegar hun saei mig, og eg klokknadi. Eg verd ad klara gedhvarfabokina mina fyrir Neasa, hugsadi eg.
Svo er thad Una vinkona min, hun er algjort bio. Raudhaerd og a vin sem heitir Korn Flex, litil kanina sem er hennar svona alter-ego og hun geymir i vasanum. Hun faer send takn fra sigarettukveikjurum, og ser ekki astaedu tilad haetta ad reykja, ekki a medan eg fae taknin, segir hun.
Hun er ad hjalpa mer vid upplesturinn, svo gafud, og bradskemmtileg. Hun dro mig i sund og sundid hefur gert gaefumuninn. Una gerir biomyndir og tonlist.
Svo er thad Fi, hun er homopati og segir ad folk komi og kvarti um verk her, og svo er thad eitthvad allt annad sem hrjair thad. Hun er lesbia, krunurokud, undurfogur, svo braet og gefandi, henni finnst eg svo aedisleg ad mer stod varla a sama og sagdi, biddu thangad til thu uppgotvar ad eg er feik. No, she said, you are the real thing. Fi stakk uppa upplestrinum, og sagdi thad myndi gefa goda aru fyrir Lasasmidinn. Hun var svo akof ad eg gleypti vid hugmyndinni. Hun hefur fallegar hugmyndir um heiminn. Og ferdast um a skuter.
Eg sagdi til hamingju med daginn Elisabet thegar eg vaknadi.
Thad verdur erfitt ad kvedja Neasa vinkonu mina a gedsjukrahusinu, hun er med gedhvorf einsog eg, - eg hitti hana i lestinni til Cork. Eg er buin ad kaupa litinn hund handa henni sem ilmar af lavander. Fyrsta daginn sem eg heimsotti hana sagdist eg elska hana thegar eg kvaddi, hun vard eitthvad hissa en adan thegar hun hringdi sagdist hun elska mig.
Hun er svo lasin, og thad get lika ordid, eg fekk maniuvott thegar upplesturinn var akvedinn, og lika thegar madur hringdi i mig af Islandi, eg nota astina oft tilad koma mer inni lokada herbergid thar sem eg raed ollu.
Vinkona min sagdist fa von thegar hun saei mig, og eg klokknadi. Eg verd ad klara gedhvarfabokina mina fyrir Neasa, hugsadi eg.
Svo er thad Una vinkona min, hun er algjort bio. Raudhaerd og a vin sem heitir Korn Flex, litil kanina sem er hennar svona alter-ego og hun geymir i vasanum. Hun faer send takn fra sigarettukveikjurum, og ser ekki astaedu tilad haetta ad reykja, ekki a medan eg fae taknin, segir hun.
Hun er ad hjalpa mer vid upplesturinn, svo gafud, og bradskemmtileg. Hun dro mig i sund og sundid hefur gert gaefumuninn. Una gerir biomyndir og tonlist.
Svo er thad Fi, hun er homopati og segir ad folk komi og kvarti um verk her, og svo er thad eitthvad allt annad sem hrjair thad. Hun er lesbia, krunurokud, undurfogur, svo braet og gefandi, henni finnst eg svo aedisleg ad mer stod varla a sama og sagdi, biddu thangad til thu uppgotvar ad eg er feik. No, she said, you are the real thing. Fi stakk uppa upplestrinum, og sagdi thad myndi gefa goda aru fyrir Lasasmidinn. Hun var svo akof ad eg gleypti vid hugmyndinni. Hun hefur fallegar hugmyndir um heiminn. Og ferdast um a skuter.
Eg sagdi til hamingju med daginn Elisabet thegar eg vaknadi.
28 nóvember 2007
Tofrastund a Fagrastraeti 17
Thad er urhellisrigning, eg ad springa ur hamingju, farveik, var ad skrifa mjog merkilegt,... og a morgun a upplestrinum minum verdur kynnir!!!! I love it, Hrafn brodir minn kenndi mer ad thad yrdi ad vera kynnir, hann er leikari, eg hitti hann a tangoballi, hann var med rauda nelliku, og aetlar ad vera kynnir og lesa upp ur Fotboltasogunum, og eg a ad hitta hann a morgun vid Trinity, loksins fae eg ad hitta einhvern vid Trinity, thad er nefnilega svona meeting point i Dublin, fyrir utan ad Trinity er tofrastadur a margan hatt,... eg er ekki skotin i honum, eg er bara svo glod ad fa retta manninn tilad vera kynnir, og thad er kallad her a Irlandi: Master of the Ceremony... oh yeah...
Svo aetlar Julia fra New York ad lesa upp, hun er yndisfogur og akvedin og gafud, og thad er haegt ad tala um allt vid hana. Hun kenndi mer ad hafa Month of Innocence, og atti storan thatt i ad Ella uppgotvadist.
Ja, og svo tharf eg bara kaupa fimmtiu floskur af limonodi,... reading in Dublin.
Elisabetar Goda kvoldid.
Svo aetlar Julia fra New York ad lesa upp, hun er yndisfogur og akvedin og gafud, og thad er haegt ad tala um allt vid hana. Hun kenndi mer ad hafa Month of Innocence, og atti storan thatt i ad Ella uppgotvadist.
Ja, og svo tharf eg bara kaupa fimmtiu floskur af limonodi,... reading in Dublin.
Elisabetar Goda kvoldid.
Hvad segja thau?
Bókin komin og upplesin. Ég myndi halda að þú þyrftir að fara strauja N.kjólinn og greiða í gegnum hárið fyrir afhendinguna. Ótrúleg bók...mega flott, flott, flott og kúl kúl kúl.. Þökk þökk fyrir mig.., - Kolbra Hoskuldsdottir, systir min og bokmenntafraedingur
Kjorkud naerandi krufning a thvi hvad er ad vera manneskja. Skemmti mer vid ad lesa bokina, hun er mjog god. - Vilborg Halldorsdottir, leikkona
Skemmtileg, - godsagnakennd. - Asgeir blm. a Mogganum. (Hringdi v. vidtals)
Fantastic, very exciting. - Greg Baxter, ameriskur rithofundur (Hefur lesid fyrstu bls)
Kjorkud naerandi krufning a thvi hvad er ad vera manneskja. Skemmti mer vid ad lesa bokina, hun er mjog god. - Vilborg Halldorsdottir, leikkona
Skemmtileg, - godsagnakennd. - Asgeir blm. a Mogganum. (Hringdi v. vidtals)
Fantastic, very exciting. - Greg Baxter, ameriskur rithofundur (Hefur lesid fyrstu bls)
Eg er farveeeeik
Buin ad vera veik sidan a fostudag, vildi hrista thad af mer thvi vinkona min Kristin Bjarnadottir kom i heimsokn, meira um thad sidar, en eg er buin ad missa roddina, med hausverks-seiding, halsbolgu, augnverk, mattleysi, throttleysi, og nu i morgun komu graenir kogglar uppur lungunum, veit einhver hvad thad thydir.
*
Kuldinn a Irlandi er beinakuldi og thott eg hafi hamast i Greg ad kynda dugar thad ekki til, thad er ekki almennilega hlytt svo eg bid ykkur um ad fara kynda a Islandi.
Vertu ekki ad kynda svona alltaf i mer....en eg er lasin, eg er buin ad taka akvordun um ad lata mer batna, en veit ekki um lykilinn ad bankaholfinu minu, ju eg man nuna hvar hann er. Eg er lasin o o o aumingja litla saeta eg.
*
Kuldinn a Irlandi er beinakuldi og thott eg hafi hamast i Greg ad kynda dugar thad ekki til, thad er ekki almennilega hlytt svo eg bid ykkur um ad fara kynda a Islandi.
Vertu ekki ad kynda svona alltaf i mer....en eg er lasin, eg er buin ad taka akvordun um ad lata mer batna, en veit ekki um lykilinn ad bankaholfinu minu, ju eg man nuna hvar hann er. Eg er lasin o o o aumingja litla saeta eg.
Ella Stina leggst i viking og kemur heim med kelta-tigra
Einsog althjod er kunnugt hefur Ella Stina haft vetursetu a Irlandi, thar sem hun byrjadi a thvi ad afneita vikingablodi sinu en thad hefur nu heldur betur snuist vid, Ella Stina hefur attad sig a hvad er ad vera vikingur, og thess vegna kemur hun heim a laugardaginn, hafandi sigrad Kelta-Tigrann. Hun dregur hann heim a skottinu.
25 nóvember 2007
21 nóvember 2007
Merkilegur draumur
Eg var bedin ad halda fyrirlestur i UCD um min eigin verk, eg hef ekki einu sinni haldid svona fyrirlestur i islenskum haskola. Eg var nett stressud med alla mina gedsjukdoma en hlakkadi samt til. En audvitad var eg stressud, thetta er land Kolumkilla sem skrifadi gamla keltneska litteraturin, land Joyce og Beckett, Marionnu Carr, Keats, Oskar Wilde, Yeats og hvad their heita nu allir thessir postkortagaejar. Og enginn hafdi kennt mer ad halda fyrirlestur, og eg kann bara ad tala um sjalfa mig.
En tha var mer sendur Fridgeir i draumi!!!
Fridgeir er bekkjarbrodir minn, aegifagur, bradgafadur, skemmtilegur, vinur vina sinna, gjofull karakter, olikindatol, eg fer bara ad brosa thegar eg hugsa um hann. Fridgeir er efstur i okkar bekk i skolanum en eg sennilega laegst.
Svo dreymir mig tveimur nottum aduren eg a ad halda fyrirlesturinn ad vid Fridgeir sitjum vid skolabord einsog i 12 ara bekk, thetta var stor salur og allir ad taka prof og abudarfullur kennari sem gekk um golf og fylgdist med. Tha sa eg ad Fridgeir helt uppi bladi tharsem a stodu ordin:
Oda
Odin
Odinva
Og einhver fleiri ord i thessum dur. Thegar eg vaknadi vissi eg ad eg atti ad byrja fyrirlesturinn a sogunni thegar Odinn stal skaldskaparmidinum af Gunnlodu og leggja utfra thvi. Og eg gerdi thad.
I fyrsta lagi er sagan god, i odru lagi er thetta svo "akademiskt"... vitna i norraena godafraedi og thu ert med salinn a valdi thinu, thad voru reyndar 9 manns ad hlusta, en thad er vist jafn merkilegt og hitt, professorar og tilvonandi utskriftarnemendur. Og eg gerdi gott betur en ad hampa Odni og Gunnlodu, eg nefndi Isisi, - og viti menn, gerdi mer litid fyrir og vitnadi i irska godafraedi og nefndi gudinn Dagda.
Dagda, hann var godur i ollu.
Svo thetta var draumurinn, og thegar efasemdarkostin ridu yfir tha hugsadi eg bara um drauminn. Byrjadu a Odni Elisabet og tarunum hennar Gunnladar.
Fridgeiri er hermed bodid - sem draumathokk, - ad vera gestabloggari a Heimsveldinu, ad senda faerslu sem eg mun sidan copyaandpeista. Fridgeir er i nami i Thyskalandi.
En tha var mer sendur Fridgeir i draumi!!!
Fridgeir er bekkjarbrodir minn, aegifagur, bradgafadur, skemmtilegur, vinur vina sinna, gjofull karakter, olikindatol, eg fer bara ad brosa thegar eg hugsa um hann. Fridgeir er efstur i okkar bekk i skolanum en eg sennilega laegst.
Svo dreymir mig tveimur nottum aduren eg a ad halda fyrirlesturinn ad vid Fridgeir sitjum vid skolabord einsog i 12 ara bekk, thetta var stor salur og allir ad taka prof og abudarfullur kennari sem gekk um golf og fylgdist med. Tha sa eg ad Fridgeir helt uppi bladi tharsem a stodu ordin:
Oda
Odin
Odinva
Og einhver fleiri ord i thessum dur. Thegar eg vaknadi vissi eg ad eg atti ad byrja fyrirlesturinn a sogunni thegar Odinn stal skaldskaparmidinum af Gunnlodu og leggja utfra thvi. Og eg gerdi thad.
I fyrsta lagi er sagan god, i odru lagi er thetta svo "akademiskt"... vitna i norraena godafraedi og thu ert med salinn a valdi thinu, thad voru reyndar 9 manns ad hlusta, en thad er vist jafn merkilegt og hitt, professorar og tilvonandi utskriftarnemendur. Og eg gerdi gott betur en ad hampa Odni og Gunnlodu, eg nefndi Isisi, - og viti menn, gerdi mer litid fyrir og vitnadi i irska godafraedi og nefndi gudinn Dagda.
Dagda, hann var godur i ollu.
Svo thetta var draumurinn, og thegar efasemdarkostin ridu yfir tha hugsadi eg bara um drauminn. Byrjadu a Odni Elisabet og tarunum hennar Gunnladar.
Fridgeiri er hermed bodid - sem draumathokk, - ad vera gestabloggari a Heimsveldinu, ad senda faerslu sem eg mun sidan copyaandpeista. Fridgeir er i nami i Thyskalandi.
20 nóvember 2007
19 nóvember 2007
Kona i leikriti/Leikrit i konu
Thad er misskilningur ad mig vanti thjon, stundum er svo stutt a milli imyndunar og fantasiu, en thad er semsagt kona i leikriti eftir mig sem vantar thjon en ekki eiginmann. Til ad faera henni allan thann otta sem hun tharfnast.
En eg get sagt ykkur hvernig eg fattadi thetta ef einhver les lengur blogg utaf jolaundirbuningi, en eg hitti mann a veitingahusi um daginn, og hann var thvilikt saetur, hann var lika svo gladur, hann hafdi farid til Islands og var eitthvad svo skemmtilegur, eg hitti hann bara i bidrodinni eftir ponnukokunum, en thad er rosalega smart ponnukokur til solu herna a kaffihusi sem heitir Lemon og er a Dawsonstraeti rett hja Trinity. Hann var i bissniss. Eg for ad segja honum fra upplestrinum minum, eg hafdi pantad sparkling water, mjolkurkaffi og ponnukoku, stelpurnar sem eg var med satu allar uti og eg for thangad, tha kom hann faerandi hendi med ponnukokununa mina, og eg sagdi: This is my new waiter. Hann sagdist koma a upplesturinn minn, svo var hann horfinn. Stelpurnar goptu, og sogdu, biddu hver er thetta, you are a fast worker.
Therefore I need a waiter.
En eg get sagt ykkur hvernig eg fattadi thetta ef einhver les lengur blogg utaf jolaundirbuningi, en eg hitti mann a veitingahusi um daginn, og hann var thvilikt saetur, hann var lika svo gladur, hann hafdi farid til Islands og var eitthvad svo skemmtilegur, eg hitti hann bara i bidrodinni eftir ponnukokunum, en thad er rosalega smart ponnukokur til solu herna a kaffihusi sem heitir Lemon og er a Dawsonstraeti rett hja Trinity. Hann var i bissniss. Eg for ad segja honum fra upplestrinum minum, eg hafdi pantad sparkling water, mjolkurkaffi og ponnukoku, stelpurnar sem eg var med satu allar uti og eg for thangad, tha kom hann faerandi hendi med ponnukokununa mina, og eg sagdi: This is my new waiter. Hann sagdist koma a upplesturinn minn, svo var hann horfinn. Stelpurnar goptu, og sogdu, biddu hver er thetta, you are a fast worker.
Therefore I need a waiter.
A legend of the day
I went out walking, and saw a little road with sweet old houses, moss and grass on the roofes, in the middle of this newbuilt area, where you cant even find a leaf, or a cigarette on the streets, but ten cranes allover the place, - okay, so I took this little road, this was my first walking tour in my neighboorhood, usually I go straight back and forward to the train, or the shop, - anyway I was walking there and it happend to be closed road with four old houses, Virgin Mary in the windows, and then I saw them, - ten turkies walking around giving those weird sounds, I stopped and stared, a turkie-group in the middle of the city, they were walking towards me when a dog started barking, a small dog, and the turkies got a little bit confused, but kept on walking, so there came another dog, a black dog, not very nice, and he and the little dog were barking at me, well - to tell the truth, there came this third dog, a scheffer-dog bigger than usual and ugly, usually they are pretty, and there came a old man in an old sweater and opened the gate and told the turkies to come inside but all the dogs ran to me, and surrounded me, - barking and everything, I didnt froze but I was about to freeze, I just stood still and then thouhgt it would best to leave this place, slowly, - which I did, and guess what, - at the same time I told the old man to call his dogs back. Call the dogs back, I said. Yes, I had a right in this world, and I could speak up for my self.
Jonas Hallgrimsson
Mer skilst thad hafi verid jolin utaf 200 afmaeli Jonar Hallgrimssonar. Thetta er svo sorglegt, thessir radamenn sem hrista boxid med mylsnunni af Jonasi eru their somu og muldu nidur Dimmugljufur.
Slettum ljodum
I Karahnjukabarattunni fannst monnum hallaerislegt thegar vid vorum ad lesa ljod a Austurvelli, og einhver kalladi okkur kellingar, - thegar skyrinu var slett a radstefnu alframleidanda a Hotel Nordica fannst monnum thad brjalaedislegt og kalladi tha sem slettu skyrinu ofbeldisseggi. Sumt folk er bara alltaf vaelandi, og kann ord yfir allt.
Thjonninn hennar Elisabetar
Mig vantar ekki eiginmann, kaerasta eda neitt svoleidis. Mig vantar thjon sem getur lokad mig inni.
*
*
17 nóvember 2007
Eg er allt sem eg er ekki
Eg er mjog oakvedin sem eg er ekki, eg er mjog akvedin.
Thetta hljomar kannski favitalega en eg er kannski ad koma med sporvagninum fra Huston-station og sit og fylli hausinn a mer af hugsunum hvort eg eigi ad fara ut a Jarvis-station eda vid Abbey-street. Thad er einsog ekkert annad komist ad, einsog thetta se uppa lif og dauda. Thangad til eg er farin ad laera segja, eg var reyndar byrjud a thessu heima, en tha segi eg vid sjalfa mig: Elisabet min, thetta er alltilagi, thu ert 49 ara, thu veist thad thegar ad thvi kemur.
Okei. Svo for eg ut vid Jarvis-station, inni Arthett tilad kaupa geislaspilara, og tha var madur thar sem sagdi ad their seldu ekkert svoleidis lengur, thad vaeri bara MPI- spilaranum.
So you are telling me, I dont live in the modern world, I said.
Yes, there is about time to opperate.
Eg var a leidinni i sund tilad hugsa um linurnar og ja tilad fara i sund, en for inni Pennys, svona Hagkaup-stuff, keypti rakvelar, sjampo og tannkrem, og var svo alltieinu farin ad skoda peysur, og matadi eina, hun var forljot og thaer voru allar forljotar, eg sa einar flottar buxur en matunarklefar eru fangelsi i minum augum. Svo eg hugsadi, Elisabet hvada rugl er nu thetta ad fara inni Pennys. Er lif thitt a rettum kili. Fann svo thetta Sony-Center, og keypti geislaspilara. 40 evrur, for svo i sund, thad var buid ad loka sundinu en eg fekk ad fara i sturtu, var svo heilmikid ad velta thvi fyrir mer hvort eg aetti ad fara a internet kaffi tilad vita hvort Robert hefdi svarad mer, en hugsadi thad vaeri ekki nog god astaeda, lika sannfaerd um ad hann kaemi a morgun, eg veit ekki hvernig eg fekk thad i hausinn ad hann kaemi i heimsokn 18. november. Stod svo i 20 minutur a lestarstodinni ad bida eftir Malahide-lestinni, og avarpadi litinn dreng thvi eg sa ekkert um Malahide-lestina, en hann sagdi ad Drogheda stoppadi i Malahide. Eg er soldid veik fyrir Drogheda-lestinni, thad drynur i henni, hun er soldid gomul og lifsreynd lest, thytur oft afram og stoppar hvergi nema i Drogheda. Drogheda er dularfullur stadur. Eg hringdi i Margreti vinkonu mina i Allihies medan eg beid eftir lestinni og thad var gaman ad heyra i henni, og nuna medan eg skrifa thessi ord hugsa eg hvada bull er thetta, aetlaru ad eydileggja bloggid. Svo var eg komin til Malahide og fekk kast hvot eg aetti ad fara i messu eda utad borda a griska veitingastadinn minn, en for i stadinn inni dyrustu budina i baenumm tharsem eg keypti skuggalega flott stigvel i haust og spurdi um peysur og leist soldid vel a eina svarta, hun var med hneppu aftan a, eg hugsadi hvort einhver myndi hneppa svona fra, eg er lika med svo fallegan hals og vidbein, en svo sa eg buxur, svartar buxur, alveg sjuklega flottar, vidar svartar buxur med tolum ad ofan og hja vosunum, svona einsog ef eg vaeri bankastjori Bank of Ireland eda trudur, thaer kostudu 110 evrur en mer fannst thaer adeins of vidar, thaer voru numer 14, svo eg veit ekki, thaer eru frateknar thangad til a morgun, meirihattar buxcur, alveg rettu buxurnar fyrir mig, svo for eg a griska stadinn, glosadi i leikritinu minu og at minn kalamari, i thridja sinn, eg elska ad eiga eitthvad svona fyrir mig, einsog thetta se minn stadur en veit aldrei hvad eg a borga i thjorfe, ekki frekar en hvad eg a ad gefa betlurunum, eg var eina eina manneskjan a stadnum, allir voru med einhverjum, eg bordadi med puttunum, svo aetladi eg i messuna en messan var buin, hellirigning, eg sat goda stund i kirkjunni, thad voru raud blom og gulur veggur sem gott var ad horfa a, eg kveikti a kerti svo gud gaeti opnad hjarta mitt, og lika fyrir krakkana og tengdakrakkana, for svo a fundinn minn, og for - an thess ad aetla thad, - ad grata a fundinum, yfir thvi ad eg vaeri ekki lengur ein i heiminum.
Og fekk svo hvinandi hausverk, sjalfsagt yfir thessari othaegilegu uppgotvun.
Svo var madur sem keyrdi mig heim af fundinum og hann gaf mer 50 kilo af kartoflum. Eg for heim og spiladi geliska geisladiskinn sem annar madur a fundinum gaf mer um daginn. Fekk simanumer hja yndislegri konu, kom heim og tjekkadi a hvort Robert hefdi eitthvad svarad mer, en for svo med aedruleysisbaenina og tha kom svona hugsun ad vera ekkert ad hugsa um hann.
Eg er bara ad paela i ad reyna losna vid eitthvad thessu ollu utur hausnum a mer, eg finn hvad er threytandi ad skrifa thetta allt, hvad tha ad hugsa thetta allt.
Og tha kem eg ad thessu sem eg byrjadi a, eg er akvedin en syni oakvedinn front. Eg hugsa thegar hvad.... tilad reyna ganga fra mer.
I dag for eg i soldinn leik, eg tok af mer Ham ferdamannsins, og imyndadi mer ad eg aetti heima herna a Irlandi.
Sennilega thessvegna sem eg for inni Pennys.
Thetta hljomar kannski favitalega en eg er kannski ad koma med sporvagninum fra Huston-station og sit og fylli hausinn a mer af hugsunum hvort eg eigi ad fara ut a Jarvis-station eda vid Abbey-street. Thad er einsog ekkert annad komist ad, einsog thetta se uppa lif og dauda. Thangad til eg er farin ad laera segja, eg var reyndar byrjud a thessu heima, en tha segi eg vid sjalfa mig: Elisabet min, thetta er alltilagi, thu ert 49 ara, thu veist thad thegar ad thvi kemur.
Okei. Svo for eg ut vid Jarvis-station, inni Arthett tilad kaupa geislaspilara, og tha var madur thar sem sagdi ad their seldu ekkert svoleidis lengur, thad vaeri bara MPI- spilaranum.
So you are telling me, I dont live in the modern world, I said.
Yes, there is about time to opperate.
Eg var a leidinni i sund tilad hugsa um linurnar og ja tilad fara i sund, en for inni Pennys, svona Hagkaup-stuff, keypti rakvelar, sjampo og tannkrem, og var svo alltieinu farin ad skoda peysur, og matadi eina, hun var forljot og thaer voru allar forljotar, eg sa einar flottar buxur en matunarklefar eru fangelsi i minum augum. Svo eg hugsadi, Elisabet hvada rugl er nu thetta ad fara inni Pennys. Er lif thitt a rettum kili. Fann svo thetta Sony-Center, og keypti geislaspilara. 40 evrur, for svo i sund, thad var buid ad loka sundinu en eg fekk ad fara i sturtu, var svo heilmikid ad velta thvi fyrir mer hvort eg aetti ad fara a internet kaffi tilad vita hvort Robert hefdi svarad mer, en hugsadi thad vaeri ekki nog god astaeda, lika sannfaerd um ad hann kaemi a morgun, eg veit ekki hvernig eg fekk thad i hausinn ad hann kaemi i heimsokn 18. november. Stod svo i 20 minutur a lestarstodinni ad bida eftir Malahide-lestinni, og avarpadi litinn dreng thvi eg sa ekkert um Malahide-lestina, en hann sagdi ad Drogheda stoppadi i Malahide. Eg er soldid veik fyrir Drogheda-lestinni, thad drynur i henni, hun er soldid gomul og lifsreynd lest, thytur oft afram og stoppar hvergi nema i Drogheda. Drogheda er dularfullur stadur. Eg hringdi i Margreti vinkonu mina i Allihies medan eg beid eftir lestinni og thad var gaman ad heyra i henni, og nuna medan eg skrifa thessi ord hugsa eg hvada bull er thetta, aetlaru ad eydileggja bloggid. Svo var eg komin til Malahide og fekk kast hvot eg aetti ad fara i messu eda utad borda a griska veitingastadinn minn, en for i stadinn inni dyrustu budina i baenumm tharsem eg keypti skuggalega flott stigvel i haust og spurdi um peysur og leist soldid vel a eina svarta, hun var med hneppu aftan a, eg hugsadi hvort einhver myndi hneppa svona fra, eg er lika med svo fallegan hals og vidbein, en svo sa eg buxur, svartar buxur, alveg sjuklega flottar, vidar svartar buxur med tolum ad ofan og hja vosunum, svona einsog ef eg vaeri bankastjori Bank of Ireland eda trudur, thaer kostudu 110 evrur en mer fannst thaer adeins of vidar, thaer voru numer 14, svo eg veit ekki, thaer eru frateknar thangad til a morgun, meirihattar buxcur, alveg rettu buxurnar fyrir mig, svo for eg a griska stadinn, glosadi i leikritinu minu og at minn kalamari, i thridja sinn, eg elska ad eiga eitthvad svona fyrir mig, einsog thetta se minn stadur en veit aldrei hvad eg a borga i thjorfe, ekki frekar en hvad eg a ad gefa betlurunum, eg var eina eina manneskjan a stadnum, allir voru med einhverjum, eg bordadi med puttunum, svo aetladi eg i messuna en messan var buin, hellirigning, eg sat goda stund i kirkjunni, thad voru raud blom og gulur veggur sem gott var ad horfa a, eg kveikti a kerti svo gud gaeti opnad hjarta mitt, og lika fyrir krakkana og tengdakrakkana, for svo a fundinn minn, og for - an thess ad aetla thad, - ad grata a fundinum, yfir thvi ad eg vaeri ekki lengur ein i heiminum.
Og fekk svo hvinandi hausverk, sjalfsagt yfir thessari othaegilegu uppgotvun.
Svo var madur sem keyrdi mig heim af fundinum og hann gaf mer 50 kilo af kartoflum. Eg for heim og spiladi geliska geisladiskinn sem annar madur a fundinum gaf mer um daginn. Fekk simanumer hja yndislegri konu, kom heim og tjekkadi a hvort Robert hefdi eitthvad svarad mer, en for svo med aedruleysisbaenina og tha kom svona hugsun ad vera ekkert ad hugsa um hann.
Eg er bara ad paela i ad reyna losna vid eitthvad thessu ollu utur hausnum a mer, eg finn hvad er threytandi ad skrifa thetta allt, hvad tha ad hugsa thetta allt.
Og tha kem eg ad thessu sem eg byrjadi a, eg er akvedin en syni oakvedinn front. Eg hugsa thegar hvad.... tilad reyna ganga fra mer.
I dag for eg i soldinn leik, eg tok af mer Ham ferdamannsins, og imyndadi mer ad eg aetti heima herna a Irlandi.
Sennilega thessvegna sem eg for inni Pennys.
Patra in Ireland
In my mothers womb I was called Patra so ever since I have felt close to Patr....ick.
Me and my pain
I sentenced my pain to be locked in for life. Nobody is aloud to visit him, if he make just a little noise I put him in the dark cellar with the rats. And ofcourse I have no life, I am guarding the pain.
I tell myself all the time how grate job this is, - to take care of the pain.
I tell myself all the time how grate job this is, - to take care of the pain.
My love-sickness
I think its like betting on horses. I put all my feelings on a one man and when he fails I loose everything.
Mountains out of moorhills
When the 8-button on my computer collapsed, I thought it meant I would die soon because the number 8 meant eternity, my friend smiled and then she said: Thats how you make mountains out of moorhills.
16 nóvember 2007
Lasasmidurinn kominn ;-)
Heilraedi lasasmidsins, nyja bokin min er komin, hun kom i dag a afmaelisdegi Jonasar Hallgrimssonar og danardegi ommu minnar Elisabetar Isleifsdottur. Til hamingju Elisabet.
Og munid ad kikja i bokabudina, eg verd ekki ad selja hana sjalf i thetta skiptid.
En i dag standa allar dyr opnar.
Eg heyri i bladsidunum thegar eg fletti.
Og hvernig er kjolurinn,
eda kapan thegar fingurnir strjuka yfir hana,
og bokbandid, litirnir,
og hvernig er hun undir thegar madur tekur kapuna af,
og lyktin.
Og munid ad kikja i bokabudina, eg verd ekki ad selja hana sjalf i thetta skiptid.
En i dag standa allar dyr opnar.
Eg heyri i bladsidunum thegar eg fletti.
Og hvernig er kjolurinn,
eda kapan thegar fingurnir strjuka yfir hana,
og bokbandid, litirnir,
og hvernig er hun undir thegar madur tekur kapuna af,
og lyktin.
Being with me
Being with me is to be with me,
without my worries,
without my plans,
without my fear,
without my ideas,
because my worries are not my worries,
they are the worries,
and so on,
they are not me, they are mine,
so walking home,
hearing my footsteps,
seeing the movements in the trees,
a car driving by,
a light in a window,
a star in the coludy sky,
going around corner,
passing the motorway,
finding the gate,
that is me.
without my worries,
without my plans,
without my fear,
without my ideas,
because my worries are not my worries,
they are the worries,
and so on,
they are not me, they are mine,
so walking home,
hearing my footsteps,
seeing the movements in the trees,
a car driving by,
a light in a window,
a star in the coludy sky,
going around corner,
passing the motorway,
finding the gate,
that is me.
Elisabet entertainer
Some people say my blog is poetry and they cant comment. Okay. Thank you. But I need comment as every creature on earth, I am not begging for comment, I am craving, no carving, ha ha ha, I am a entertainer, all my blog is entertaining poetry, the front, I am always publishing the front, but what is behind this little soul of Ella Stina, how is she doing, fine? I have been dealing with lonleyness, arrogance, rejection, self-pity, worrying, stress, - yesterday they were many more, now I cant remember them, shame, anger, there it goes, fear, - fear that something bad could happen to my children like I feared in the old days, now they are grown up, but anyway, all this is a little entertaining on my humble blog, - I am manic depressive but I am gifted with this flow, otherwise I would be inside my head and my head inside, where is inside, somebody tell me! - I am not making excused for my manic depressive, I am just trying to use it to control the world, hey there, I love to entertain, I really love to bring all the worries, fear, anger, selfpity, shame on stage, - and then, - let it ride!
*
Those feelings I counted above are the feelings of the travellers, because I wonder everyday, I see the leaves falling, the bridges, the beggar-girl playing harmonica, the buildings, the trains, and yes, even the people, imagine, and I wonder and am happy. And I say to myself, Elisabet, you are in Ireland, imagine, you are in Ireland, look at this, because soon you will going home and this will all fade away, - and seem like a dream.
*
Those feelings I counted above are the feelings of the travellers, because I wonder everyday, I see the leaves falling, the bridges, the beggar-girl playing harmonica, the buildings, the trains, and yes, even the people, imagine, and I wonder and am happy. And I say to myself, Elisabet, you are in Ireland, imagine, you are in Ireland, look at this, because soon you will going home and this will all fade away, - and seem like a dream.
Sorry Hello
A young woman told me Dublin had changed since she was young, in her childhood walking with her mother and brother they were saying hello and smiling all the time to everybody, nowadays people say sorry instead of hello.
I was walking in the garden the other night, she said, somebody said good evening, I almost dropped my heart, nobody had said good evening for such a long time.
I was walking in the garden the other night, she said, somebody said good evening, I almost dropped my heart, nobody had said good evening for such a long time.
14 nóvember 2007
Ella Stina les upp i Dublin!!!
Ella Stina verdur med upplestur i Dublin, 29.november, klukkan sjo, ur nyjustu bok sinni Heilraedi lasasmidsins....:)
Og vaentanlega Galdrabokinni, Fotboltasogum og Vaengjahurdinni.
Upplesturinn verdur i glaesilegum sal i Rithofundamidstodinni vid Parnell torg.
Svo verdur ovaent uppakoma.
Veitingar. Gledskapur. Kruttskapur.
Og vaentanlega Galdrabokinni, Fotboltasogum og Vaengjahurdinni.
Upplesturinn verdur i glaesilegum sal i Rithofundamidstodinni vid Parnell torg.
Svo verdur ovaent uppakoma.
Veitingar. Gledskapur. Kruttskapur.
Believing in The Celtic Tiger
I was reading the Irish Indepencency Post, there was an interview with some business man that said the Celtic Tiger wasnt dead, - "only if we believe its dead, then its dead, - if we believe its a live we can go on forever."
That business man was maybe not aware of what it takes to believe. You have to build houses for the believing, write books, make theory, candles and everything.
That business man was maybe not aware of what it takes to believe. You have to build houses for the believing, write books, make theory, candles and everything.
The Celtic Tiger - in Zoo
I met a woman the other day and she said, excuse me, where is the Zoo?
The Zoo, I said.
Yes, I wanna see that Celtic Tiger everybody is talking about.
The Zoo, I said.
Yes, I wanna see that Celtic Tiger everybody is talking about.
13 nóvember 2007
Eg skriftadi
Hvad gerir madur a Irlandi; fer til Ameriku, bordar kartoflur og skriftar. Eg for i messu a laugardaginn, uppljomudu gluggarnir lokkudu mig til sin, a eftir spurdi eg prestinn hvort eg maetti skrifta thott eg vaeri ekki katholsk og hann leyfdi mer thad. Svo a eftir bad hann gud um ad senda mer styrk og frid, og thad hef eg verid ad hugsa um, styrk og frid, thvi styrkur og fridur - thad er ekki eg, thad er gud.
Eg er i rust
Stundum er ekkert gaman ad vera alkoholisti, maniu-depressivur, medvirkur, med astarfikn og thrahyggju, bilada tolvu, og thurfa thar ad auki ad fokusera a heilbrigda partinn i sjalfum ser!
12 nóvember 2007
www.patreksfjordur.is
Eg hvet alla tilad kjosa a thessum vef, um oliuhreinsunarstod i Arnarfirdi. Eg hvet lika alla tilad segja nei, Arnarfjordur er tignarlegasti fjordur Islands, ef vid hofum ekki efni a tign, tha hofum vid ekki efni a neinu.
Gjora svo og vel. Og gera eitthvad i malinu.
Og lata thetta berast til allra sem thid thekkid.
*
www.patreksfjordur.is
Gjora svo og vel. Og gera eitthvad i malinu.
Og lata thetta berast til allra sem thid thekkid.
*
www.patreksfjordur.is
Beckett and Joyce
The Irish talks a lot about Beckett and Joyce, and they always tell me the same story about them, like they never get enough of this story, yes like it is no end to this story, - it goes like this:
Joyce puts everything in and Beckett takes everything out.
I have been wondering why they are always telling me this story and finally found out, it must because of when Joyce has put everything in, there Beckett comes and takes everything out and then Joyce comes again and puts everything in and Beckett comes again and takes everything out.
*
Seems to be a little game they are playing on the doorstep, Beckett and Joyce.
Joyce puts everything in and Beckett takes everything out.
I have been wondering why they are always telling me this story and finally found out, it must because of when Joyce has put everything in, there Beckett comes and takes everything out and then Joyce comes again and puts everything in and Beckett comes again and takes everything out.
*
Seems to be a little game they are playing on the doorstep, Beckett and Joyce.
Very nice
When I came to Ireland I had been told the Irish were very nice. First thing I told them I was from Iceland.
Very nice, they said.
And my blood is 30% Irish, I said.
Very nice.
30% Irish and 70% Viking.
Very nice.
I thought you would adopt me for this 30%.
Very nice.
The Irish was the first to come to Iceland.
Very nice.
Irish monks settled down and start praying.
Very nice.
So they made love to my Viking mother.
Very nice.
And after they wrote the Icelandic sagas.
Very nice.
And then I put my name on it.
Very nice.
Very nice, they said.
And my blood is 30% Irish, I said.
Very nice.
30% Irish and 70% Viking.
Very nice.
I thought you would adopt me for this 30%.
Very nice.
The Irish was the first to come to Iceland.
Very nice.
Irish monks settled down and start praying.
Very nice.
So they made love to my Viking mother.
Very nice.
And after they wrote the Icelandic sagas.
Very nice.
And then I put my name on it.
Very nice.
Ella kemur til sogunnar
A aldrinum 10-13 ara var eg kollud Ella. Thad voru sona hinar myrku midaldir a minu aeviskeidi enda thegar eg aetladi her a Irlandi ad endurvekju Ellu fylltist eg hrolli og vidbjodi, thad er saga utaf fyrir sig hvernig Ella kom til min a Irlandi.
Eg var svo ad tala vid stelpurnar i minum bekk, Julie fra New York og Unu fra Dublin, og thad var ad bresta a frivika. Eg var ad hugsa um ad hafa vikuna thannig ad hugsa ekkert um karlmenn, hugsa serstaklega ekkert um einn. Julie sagdist hafa einusinni haft Month of Innosece. Vinir hennar hefdu gert stolpagrin ad henni en i thessu folst medal annars ad horfa ekkert a karlmenn, etc. Manudur af sakleysi, fallegt. Thegar eg for i afengismedferd fyrir 15 arum kom sakleysid til min og eg hugsadi mikid um sakleysi, hvad um thad, eg hugleiddi ad hafa viku fyrir Ellu, Ellu-vikan. Skrifadi eitthvad um hana a kaffihusi en gleymdi henni svo.
Tha dreymdi mig sjalfa mig Valgard fraenda minn, hann var med kottinn minn, hana Trillu sem eg atti a thessu timabili. Hun var oll skafin ad innan i draumnum, - atti engar tilfinningar fyrir sig, myndi eg tulka thad.
Draumurinnn gerdist i vinnuherberginu minu sem var Jokuls-herbergi.
Tha akvad eg ad sinna Ellu, eg komst ad thvi ad hun er alvarleg, ekki leidinlega alvarleg, heldur alvarleg, hugsandi og thad ad vera alvarleg getur verid fallegt, so er hun andlega thenkjani, spiritual characther. Og audvitad soldid introvert.
Eg hef ekki fengid hana tilad skrifa neitt, ekki nema hun se ad skrifa thetta, hun tynir laufblod af gotunnni og prjonar trefil, veitir ollu athygli, hun er stodd a bru sem bruar barnaeskuna og unglingsarin.
Ella vill fara ad vinna, mig langar ad skrifa ferdasoguna mina hedan.
Eg uppgotvadi einn merkilegan hlut i gaerkvoldi: Ad allt hefur komid til min her i Dublin, eg hef ekki farid neitt, thad hefur verid bankad uppa og eg opnad og tha er thad thar fyrir utan.
Serstaklega ef eg ekki verid ad hugsa um thad, tha hefur thad komid.
*
(Eg helt thetta vaeri einhver nyaldarfrasi um allt kaemi til manns, en thad er ekki svoleidis)
Eg var svo ad tala vid stelpurnar i minum bekk, Julie fra New York og Unu fra Dublin, og thad var ad bresta a frivika. Eg var ad hugsa um ad hafa vikuna thannig ad hugsa ekkert um karlmenn, hugsa serstaklega ekkert um einn. Julie sagdist hafa einusinni haft Month of Innosece. Vinir hennar hefdu gert stolpagrin ad henni en i thessu folst medal annars ad horfa ekkert a karlmenn, etc. Manudur af sakleysi, fallegt. Thegar eg for i afengismedferd fyrir 15 arum kom sakleysid til min og eg hugsadi mikid um sakleysi, hvad um thad, eg hugleiddi ad hafa viku fyrir Ellu, Ellu-vikan. Skrifadi eitthvad um hana a kaffihusi en gleymdi henni svo.
Tha dreymdi mig sjalfa mig Valgard fraenda minn, hann var med kottinn minn, hana Trillu sem eg atti a thessu timabili. Hun var oll skafin ad innan i draumnum, - atti engar tilfinningar fyrir sig, myndi eg tulka thad.
Draumurinnn gerdist i vinnuherberginu minu sem var Jokuls-herbergi.
Tha akvad eg ad sinna Ellu, eg komst ad thvi ad hun er alvarleg, ekki leidinlega alvarleg, heldur alvarleg, hugsandi og thad ad vera alvarleg getur verid fallegt, so er hun andlega thenkjani, spiritual characther. Og audvitad soldid introvert.
Eg hef ekki fengid hana tilad skrifa neitt, ekki nema hun se ad skrifa thetta, hun tynir laufblod af gotunnni og prjonar trefil, veitir ollu athygli, hun er stodd a bru sem bruar barnaeskuna og unglingsarin.
Ella vill fara ad vinna, mig langar ad skrifa ferdasoguna mina hedan.
Eg uppgotvadi einn merkilegan hlut i gaerkvoldi: Ad allt hefur komid til min her i Dublin, eg hef ekki farid neitt, thad hefur verid bankad uppa og eg opnad og tha er thad thar fyrir utan.
Serstaklega ef eg ekki verid ad hugsa um thad, tha hefur thad komid.
*
(Eg helt thetta vaeri einhver nyaldarfrasi um allt kaemi til manns, en thad er ekki svoleidis)
Paraglider-nir
Thad var a leidinni til Howth sem their birtust, svona milli tiu og tuttugu paraglider, i ollum regnbogans litum, og einhver falleg sveigja. Mig langadi alltieinu i heimatilbuinn mat svo eg aetladi markadinn i Howth tilad kaupa i supu, en thad er alltaf i Howth sem mig langar ad standa uppur stolnum og strunsa burt. Thad er kannski utaf vindinum. Thad kom alltieinu vindur i gaer og tha saknadi eg thess ad her er aldrei neitt vedur.
Ella Stina i Howth
Eg hef farid fjorum sinnum til Howth, thad er svona eyjuhofdi nordarlega vid Dublin, rikramannahverfi, sjavarsida, steinar i fjorunni, turistar ad kaupa fiska og skoda seli, mikill markadur, og eg var einmitt a lifraena markadnum thegar eg hitti hann, hann hafdi einhverntima verid raudhaerdur og hann sagdi:
Modir min hlustadi aldrei a mig, aldrei nokkurntima, hun var bara ekki godur hlustandi, svo hun hlustadi aldrei a mig.
Medan eg var ad hlusta a thig datt mer i hug thad vaeri gott fyrir thig ad tala vid tre.
Tre?
Tre ja.
Eg elska tre.
Modir min hlustadi aldrei a mig, aldrei nokkurntima, hun var bara ekki godur hlustandi, svo hun hlustadi aldrei a mig.
Medan eg var ad hlusta a thig datt mer i hug thad vaeri gott fyrir thig ad tala vid tre.
Tre?
Tre ja.
Eg elska tre.
11 nóvember 2007
Tilraun tilad blogga
Mer er kalt a puttunum, her sudar alltaf eitthvad, eg uppgotvadi alltieinu ad tilfinningaveran eg er buin ad vera i hofdinu a mer, og gleyma anda nidri i maga svo tilfinningalif mitt er mer alveg okunnugt, svo eg er ad hugsa um ad kanna thad adeins, eg man nefnilega thegar eg var skotin i einhverjum og byrjadi ad hugsa um hann og vinkona min sagdi mer ad komast ad tilfinningunni, jamm, eg man ekki hvort hun sagdi anda oni maga, en tha var tilfinningin undrun, sem er held eg helsta tilfinninga bloma thegar tau opna sig, eda opnast, mikill munur thar a, en mer thaetti gaman ad vita hvad er um ad vera i tilfinningalifi minu, thvi thegar eg hugsa mikid, og thad er ekki ljott ad hugsa, en eg aetla adeins ad na sma balans.
af thvi eg elska ballans.
af thvi eg elska ballans.
09 nóvember 2007
Shamrock and magic
If somebody is arguing about the magic that is put on in Iceland now to protest how the land is treated, I can tell you when the Irish started fighting the English army they seeked into the old celtic culture for inspiration and courage, and those fighters who were taken to prison spent theyr time sewing shamrocks.
Silver, feelings and the flag
I spent five hours at the Nationalmuseum. I even went through the military-story which started 1594. Tell you later. But I was surprised of all the silver, I didnt know that Ireland is made of silver, ofcourse the silver mines are empty now, but there it was, endless silver, silver, silver, shining, amazing things, so amazing. Majella the museumwoman told me it was very good to have a piece of silver on the table so people could start conversation, ofcourse only the rich people, so the moon is made of silver, and the feelings, somebody told me long time ago, I think it was my physkatrist, that I had strong feelings, feelings are my tools, but my hands also, and I remember a story of a girl, her parents gave her hands to the devil and later her father had to made hands of silver for her, well I need a tea, I am a bit tired, I dont why, perhaps of being alone, but its amazing how the military-story is men, men, men, there were only three women, one sitting on a horse watching her husband fight, one doing the laundry all day, and Molly, who was only a child when Conolly gave her the flag.
Mysterious death
I saw so much stuff at the National Museum, but what impressed me most was a STORY I got from Majella the woman taking care of things on the museum. I was telling her about Iceland and the Irish munks, guessing that they probably had sex...with a viking woman.
And then Majella told the story of Kathleen or Kitty. There always seems to be some Kitty involved, Majella said. The story goes like this: St. Kevins Kitchen lived in a cave in Glendalough near Wicklow. St. Kevin was being persuied by Kitty. She followed him up to his cave which was called the bed. Then she mystourisly slipped and fell into a lake, which caused her death.
And here Majella puts on a mysterious smile.
And then Majella told the story of Kathleen or Kitty. There always seems to be some Kitty involved, Majella said. The story goes like this: St. Kevins Kitchen lived in a cave in Glendalough near Wicklow. St. Kevin was being persuied by Kitty. She followed him up to his cave which was called the bed. Then she mystourisly slipped and fell into a lake, which caused her death.
And here Majella puts on a mysterious smile.
Majella
The woman taking care of everything on the National Museum is named Majella. Her mother prayed to St. Majella who is the patrian saint of pregnant mothers. And thats how Majella got her name.
Beautiful story
About 1850 Ireland was suffering, the potatos harvest ruined, so the government found out the best way was to let people build roads, usually the roads leds to nowhere.
Isnt that Godot?
Isnt that Godot?
Something about America
Do you know why Irish people are nice, they dont want you to go to America.
*
Travelling around Ireland there are houses, ruined, grey houses, the door is gone, empty windows, the walls broken by time, and looking at them they take a deep breath: Went to America.
*
Going to America for the million of Irish was going from ashes into the fire, except for Kennedy or Judy Garland, above all your grandmother was lying at the bottom of Atlantic Ocean.
*
Travelling around Ireland there are houses, ruined, grey houses, the door is gone, empty windows, the walls broken by time, and looking at them they take a deep breath: Went to America.
*
Going to America for the million of Irish was going from ashes into the fire, except for Kennedy or Judy Garland, above all your grandmother was lying at the bottom of Atlantic Ocean.
08 nóvember 2007
The first cold day in Ireland
We, yes I say we here in Ireland have had a Indian summar because Ella Stina was coming to town, but to make her happy today it was a ice cold. She put on her white rabbit and got all the attention in Dublin, and very happy about that. Ella Stina knows attention gives energie, so she is full of it now, she is even thinking of cleaning the cooking machines, thinking I said, I went swimming with my friend Una who is one of a kind woman, then to a women aa-meeting, and coffe after. The fallen leaves are all over. Stopping the trains. I finished a children-story today, I am very happy with it, sending it my 8 years old friend in Allihies, Eileen. Also finished my homework, a terrible tiny story which I am so proud of, I might send to my mother. Yes, my self-esteam is growing because I am not Elisabet Jokulsdottir all the time. Ha ha ha. This has a double meaning. I only get one of it.
This was the chill for today.
This was the chill for today.
07 nóvember 2007
Ella Stina faer heimsokn
Thad er eitt sem umheimurinn verdur ad fa ad vita, Ella Stina er fa heimsokn bradum, ja, 24. november kemur heimsoknin. Fra Svithjod. Thad er engin onnur en vinkona hennar Kristin Bjarnadottir. Kriiiiiiisssstttiiiin Bjaaaaarnaaaadoooooottttiiiir. Gefum henni gott klapp. Hun hefur verid vinkona min i 29 ar. 29 ar. ja. Ekki svo litid. Og vid hofum hist a dularfullum stodum, a landamaerunum, omerktum stodum, i ljodi, i sogu, i hlatri, skringilegheitum og grati, a Laugaveginum, Strondum, Kaupmannahofn, Hunavatnssyslu. Kristin ser heiminn alveg a sinn hatt, olikt odrum, hun er akademia af sjalfstaedri hugsun og perla, hun er tangodansari, eg hef sed hana dansa tango, hun er leikkona, hun er skald, thydandi, heimspekingur, hun hefur lesid yfir Vaengjahurdina, og Lasasmidinn, og allt. Eg er alltaf i bumpsinu thegar eg hitti Kristinu, svo er hun bara mjog venjuleg hly manneskja. Ja, hun kemur a stadinn. Til Dublin. Hun er otrulega gafud og throskud kona sem er blom. Eda silungur. Vid bjodum hana velkomna i heimsokn. Vid hlaejum yfir allar bryrnar beint i tangoinn tharsem eg horfi a hana dansa. Og syni henni svo sma but af Dublin. Og sma but af nyju utgafunni af sjalfri mer.
Eigum vid eftir ad trua thessu!?
Og Kristin, eitt spesialt til thin, thegar thu sagdir: Allt sem thu tharfnast kemur til thin. Thad er satt. Eg uppgotvadi thad i Allihies.
Thad var ekki bara eg sem kom til Allihies. Allihies kom til min.
Eigum vid eftir ad trua thessu!?
Og Kristin, eitt spesialt til thin, thegar thu sagdir: Allt sem thu tharfnast kemur til thin. Thad er satt. Eg uppgotvadi thad i Allihies.
Thad var ekki bara eg sem kom til Allihies. Allihies kom til min.
Chillad a kaffinu
Eg er her ad chilla a internetkaffihusi hja Parnellstraeti, rett hja O Connell straeti sem heitir eftir frelsishetjunni theirra, her for fram rosalegur bardagi vid Englendinga um 1920. Eg fann ad einmanaleikinn er ekki bara hvitt blom heldur lika med raudum berjum inni, eda svona skrauti.
06 nóvember 2007
Ella Stina and Seamus Heaney
Seamus Heaney is a world-famaous Irish Nobel Prize winner in litterature. When Ella Stina went to Allihies she almost met Seamus Heaney. It was in Casteltownbere the nearest town she met a director sitting at the harbour. Ella Stina started talking to him, she always talks to people. He asked her if she knew Seamus Heaney.
Ofcourse, Ella Stina said.
Well, he almost came down with me this evening.
Really.
Yebb, the director said, Seamus Heaney loves Allihies.
Ella Stina started thinking heavily. She ALMOST met Seamus Heaney, was that a sign of she would ALMOST get the Nobel Prize. Ella Stina was very much into this Nobel and stuff and had already found herself a dress, a nobel-dress.
I am a failure, thought Ella Stina, I will not get it, I will almost get it, I am a louser. From now on everybody will attack me and call me Ella Stina Almost.
They will be shouting in the street, Ella Stina almost, Ella Stina almost.
It was Ella Stinas luck, she thought for a bit more and found out the opposite, Seamus Heaney almost met Ella Stina.
Ofcourse, Ella Stina said.
Well, he almost came down with me this evening.
Really.
Yebb, the director said, Seamus Heaney loves Allihies.
Ella Stina started thinking heavily. She ALMOST met Seamus Heaney, was that a sign of she would ALMOST get the Nobel Prize. Ella Stina was very much into this Nobel and stuff and had already found herself a dress, a nobel-dress.
I am a failure, thought Ella Stina, I will not get it, I will almost get it, I am a louser. From now on everybody will attack me and call me Ella Stina Almost.
They will be shouting in the street, Ella Stina almost, Ella Stina almost.
It was Ella Stinas luck, she thought for a bit more and found out the opposite, Seamus Heaney almost met Ella Stina.
My professor
I have a professor in creative writing. His golden rule is that everytime we are bored we shall stop and wait until we enjoy it again.
04 nóvember 2007
Maria Mey i myrkrinu
I gaer for eg yfir fjallid og i naesta fjord tilad heimsaekja thorpid Eyeriis, eg at nokkrar kexkokur a fjallinu og fann snjada mynd af Roy Keene milli thufna. Svo voru kindur utum allt og jokulsvorfnar klappir, utsyni einsog gerist best, allt i blamodu, sjorinn einsog orgel og eg ad threada fjallid. Eg komst i thorpid med thvi ad allir sem eg spurdu sogdu ad thad vaeri 4 milur i burtu, alveg sama hvad eg var langt i burtu. Eg fann hanska i thorpinu, halluin-hanska, med beinagrindardoti og litlum hauskupum i stad hringa, greinilegt takn um ad nota hendurnar, allir thorpsbuar voru inni thvi their vildu ekki ohreinka thorpid sem hafdi fengdid verdlaun fyrir hreinlaeti, eg forstrax til baka, yfir mosavaxnar bryr, heilsadi nokkrum kum og einu tilkomumiklu nauti, fuglasongur, ein i heiminum, og enginn vildi taka mig uppi, eg nybuin ad komast ad thvi ad eg kemst thangad sem eg vil, med thviad komast alla leid i thorpid, thrjoskan, thad var farid ad rokkva og ekki radlagt ad fara yfir fjallid, svo eg aetladi fyrir nesid, enn meira rokkur, enginn tok mig upp, farid soldid ad dimma, hvad yrdi eg lengi a leidinni, og engin umferd, og skuggarnir eltu mig, og tha alltieinu gekk eg fram a Mariu Mey i fjallshlidinni, hun stod tharna i blaum kjol, med ljoskastara a ser og i litlu husi sem liktist skel, thad lagu troppur uppad henni, thad sungu fuglar henni til dyrdar, og eg hugsadi: Eg var send hingad.
02 nóvember 2007
Tofrar....
Fyrsti skolinn minn a Irlandi er i Allihies, eldgamall barnaskoli fra tharsidustu old, thangad for eg til ad skrifa leikritid sem pabbi sagdi mer ad skrifa fyrir fimmtan arum, tha var hann reyndar daudur, eg er buin ad vera fimmtan ar ad skrifa leikritid, (its a long story). Hluti af thvi var ad fara a namskeid i Allihies og svo i Listahaskolann og til Dublin og a leidinni til Allihies i fyrradag hitti eg fraegan irskan kvikmyndaleikstjora sem keyrdi mig a stadinn og vill ad eg sendi honum leikritid thegar eg er buin med thad.
Eg er i Allihies
Thad er pinulitid thorp a sudvesturhorni Irlands, mot opnu Atlantshafinu og thad er thorpid mitt a Irlandi. Thad er einsog draumur ad vera komin hingad aftur. I gaer for eg a strondina og hlustadi a hafid og song fyrir tvo seli sem voru ad stinga upp kollinum. I gaerkvoldi thegar eg for ad sofa drakk eg i mig thognina, fra fjollunum og landinu, og svo var vetrarbrautin yfir ollu.
Gerast áskrifandi að:
Færslur (Atom)
