Mer er kalt a puttunum, her sudar alltaf eitthvad, eg uppgotvadi alltieinu ad tilfinningaveran eg er buin ad vera i hofdinu a mer, og gleyma anda nidri i maga svo tilfinningalif mitt er mer alveg okunnugt, svo eg er ad hugsa um ad kanna thad adeins, eg man nefnilega thegar eg var skotin i einhverjum og byrjadi ad hugsa um hann og vinkona min sagdi mer ad komast ad tilfinningunni, jamm, eg man ekki hvort hun sagdi anda oni maga, en tha var tilfinningin undrun, sem er held eg helsta tilfinninga bloma thegar tau opna sig, eda opnast, mikill munur thar a, en mer thaetti gaman ad vita hvad er um ad vera i tilfinningalifi minu, thvi thegar eg hugsa mikid, og thad er ekki ljott ad hugsa, en eg aetla adeins ad na sma balans.
af thvi eg elska ballans.
Gerast áskrifandi að:
Birta ummæli (Atom)
Engin ummæli:
Skrifa ummæli